http://www.midtiblinken.net/eventyr/andersen/klosshans.html
H.Ch.Andersen
Kloss-Hans

Ute p landet var de en gammel grd, og der bodde det en gammel herremann, som hadde to snner, og de var s vittige at det halve kunne vrt nok. De ville fri til kongens datter, og det torde de, for hun hadde kunngjor at hun ville gifte seg med den hun syntes kunne snakke best for seg.
De to forberedte seg n i tte dager, lengre tid hadde de ikke til det, men det fikk ogs klare seg, for de hadde forkunnskaper, og de er nyttige. Den ene kunne hele det latinske leksikonet utenat og byens avis for tre r, og det bde forlengs og baklengs. Den andre hadde gjort seg kjent med alle laugslovene og hva en oldermann m vite. Derfor kunne han snakke om staten, mente han, foruten at han kunne brodere bukseseler, for han var s flink og fingernem.
"Jeg fr kongsdatteren!" sa de begge to. S fikk de hver sin flotte hest av faren. Han som kunne leksikonet og avisene, fikk en kullsvart, og han som var oldermannsklok og broderte, fikk en melkehvit, og s smurte de munnvikene med tran for at de skulle bli smidigere. Alle tjenestefolkene var nede i grden for  se p dem da de steg til hest. I det samme kom den tredje broren, for det var tre av dem, men det var ingen som regnet med ham som bror, for han hadde ikke slik lrdom som de to, og ham kalte de bare Kloss-Hans.
"Hvor skal dere hen, siden dere er i finklr?" spurte han.
"Til hoffet for  snakke oss til kongsdatteren! Har du ikke hrt hva trommene gr om over hele landet?" Og s fortalte de ham det.
"Du store min, da m jeg vre med!" sa Kloss-Hans, og brdrene lo av ham og red av sted.
"Far, la meg f en hest!" ropte Kloss-Hans. "Jeg fr snn lyst til  gifte meg. Tar hum meg, s tar hun meg, og tar hun meg ikke, s tar jeg henne allikevel!"
"For noe tys!" sa faren. "Deg gir jeg ingen hest. Du kan jo ikke snakke for deg. Nei, brdrene dine, det er noen staskarer!"
"Fr jeg ikke noen hest," sa Kloss-Hans, "s tar jeg geitebukken, den er min, og den orker  bre meg" Og s satte han seg skrevs over geitebukken, stakk hlene i siden p den og fr av sted bortover landeveien. Hui, som det gikk. "Her kommer jeg" sa Kloss-Hans, og s sang han s det ljomet.
Men brdrene red foran og var helt tause. De sa ikke ett ord, de mtte tenke over alle de gode innfallene de ville komme med, for det skulle vre s utstudert.
"Hei og h" ropte Kloss-Hans. "Her kommer jeg! Se hva jeg fant p landeveien" Ogs viste han dem en dd krke han hadde funnet.
"Din kloss!" sa de. "Hva skal du med den?"
"Den skal jeg gi til kongsdatteren!"
"Ja, gjr det, du," sa de to, lo og red videre.
"Hei og h! Her kommer jeg! Se hva jeg har funnet n. Slikt finner man ikke hver dag p landeveien!"
Brdrene snudde seg igjen for  se hva det var. "Din kloss!" sa de. "Det er jo en gammel tresko som overdelen er gtt av" Skal kongsdatteren ha den ogs?"
"Det skal hun!" sa Kloss-Hans, og brdrene lo, og de red, og de kom langt foran.
"Hei og h! Her er jeg!" ropte Kloss-Hans. "Nei, n blir det verre og verre! Hei og h! Dette er makelst!"
"Hva er det du har funnet n?" sa brdrene.
"," sa Kloss-Hans. "Det er ikke til  tro! Nei, s glad hun vil bli, kongsdatteren!"
"sj," sa brdrene. "Det er jo sle som er slengt opp av grften!"
"Ja, det er det!" sa Kloss-Hans. "Og det er av den fineste sorten, s den er ikke til  holde p!" Og s fylte han i lommen.
Men brdrene red alt det remmer og ty kunne holde, og s kom de en hel time foran ham til byporten. Der fikk frierne nummer etter hvert som de kom, og ble stilt i rekke, seks i bredden, og s tett at de ikke kunne rre armene, og det var jo bra, for ellers hadde de sprettet opp ryggstykkene p hverandre, bare fordi den ene sto foran den andre.
Alle de andre innbyggerne i landet sto rundt omkring slottet helt til opp under vinduene for  se kongsdatteren ta imot frierne, og straks en av dem kom inn i rommet, slo talegavene klikke for ham.
"Duger ikke!" sa kongsdatteren. "Vekk"
N kom den broren som kunne leksikonet, men det hadde han helt glemt der han sto i rekke, og gulvet knirket, og taket var av speilglass, s han s seg selv i hodet, og ved hvert vindu sto tre skrivere og en oldermann, som skrev opp alt som ble sagt, s det straks kunne komme i avisen og selges for to skilling p hjrnet. Det var helt forferdelig, og dessuten hadde de fyrt slik i kakkelovnen at den var rdgldende.
"Det var da svrt s varmt det er her inne!" sa frieren.
"Det er fordi far steker hanekyllinger i dag" sa kongsdatteren.
B! der sto han. Det svaret hadde han ikke ventet. Ikke et ord kom han p  si, for noe morsomt ville han ha sagt. B!
"Duger ikke" sa kongsdatteren. "Vekk"
N kom Kloss-Hans, han red p geitebukken rett inn i stuen.
"Det var da gloende hett her" sa han.
"Det er fordi jeg steker hanekyllinger" sa kongsdatteren.
"S fint, da" sa Kloss-Hans. " Da kan vel jeg f stekt en krke ogs?"
"Det kan du godt," sa kongsdatteren. "Men har du noe  steke den i, for jeg har verken gryte eller panne"
"Men det har jeg" sa Kloss-Hans. "Her er kokekar med tinnkrampe p" S trakk han frem den gamle treskoen og satte krken p den.
"Det blir jo et helt mltid" sa kongsdatteren. "Men hvor skal vi f saus fra?"
"Den har jeg med i lommen" sa Kloss-Hans. "Jeg har s mye at jeg kan slse med den" og s helte han litt sle ut av lommen.
"Det var hyggelig" sa kongsdatteren, "du kan da svare for deg, og du kan snakke, og deg vil jeg ha til mann, men vet du at hvert ord vi sier og har sagt, skrives opp og kommer i avisen i morgen? Ved hvert vindu ser du det str tre skrivere og en gammel oldermann, og oldermannen er den verste, for han forstr ingenting" Og det sa hun for  gjre ham redd. Og alle skriverne vrinsket og slte en blekklatt p gulvet.
"Det er nok herskapet" sa Kloss-Hans. "Da fr jeg gi oldermannen det beste" S vrengte han lommene og sendte slen rett i ansiktet p ham.
"Det var flott gjort" sa kongsdatteren. "Det kunne jeg aldri ha gjort. Men jeg skal nok lre det."
S ble Kloss-Hans konge, fikk en kone og en krone og satt p en trone, og det har vi fra oldermannens avis - og den er ikke til  stole p!


