Hanne Aga på leting etter lys
Hanne Aga: KRAFTAS Poesi/forteljande Aschehoug En interessant og utfordrende forfatter Anmeldt av TORIL BREKKE "I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordetvar Gud." Slik åpner Johannes-evangeliet.
I Hanne Agas poetisk-fortellende bok "Kraftas" - dertittelen er genitivsformen av "krafta" (kraften) - leser viinnledningsvis at "Historia om det pinefulle er historia omspråket. Bak det pinefulle ligg juvelen. (. . .) Det dreierseg om å nå fram til kjeldene for krafta". Og videre:"Språk finst ikkje her/berre stirande tankar/berre fluktover jordene/finst ikkje finst ikkje."
Boken er dedisert til "min evige bror Johannes". Som omAga både ved dette og ved tittelen låner stemme til Gudssønn.
Det handler om savnet av Språket. Og den som snakker,sier: "Språket går seint mot meg. Eg er i språketsventerom. På ei glattcelle. I ei tvangstrøye."
Side etter side fylles av bilder av pine og savn,blindhet og tilfeldighet; Hanne Agas tekstfragmenter erknappe og rytmiske. Hun viser oss skjønnheten i landskapet;skaperverket som presten ville sagt. Og hun skriver omkraften, som fins, om vi bare velger, eller makter å se, ogikke trår feil. Men vi trår visst feil.
"Eg kan ikkje meir her," sier fortellerstemmen. "Å lyfte tornebusken sin er svimlande uråd." Litt senere leser vi,likevel: "Halde seg fast i avstanden og i fortvilinga overfråveret av språk! Halde ut og endre lysets vilkår!" Men:"Det er snart for seint. Snart for tidleg. Her i kløfta ernaglane slått inn i alle frø."
Det siste bildet her er svært godt; som om vi alle erkorsfestet, lidende i slektledd etter slektledd, som ofrefor sviket, valget av sølvpengene fremfor Sannheten ogLyset.
Så kommer "språket" i boken. I hvert fall til den milde, svartkledte som går Johannes i møte. "Ho kjenner varmen,varmen frå spora, det gløder og brenn i små dønningar. Hoer ...
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Go to begin of the document
Go to previous page
Go to next page
Go to the end of document
